|
|
|
|
|
Ivar Hauge
26.9.1916 - 6.3.2006 foto: Kåre Børli Ivar Hauge Ivar Hauge kom første gang til Levajok i 1951. Den gang var Levajok Fjellstue en av statens Fjellstuer, og fungerte som krypinn og skysstasjon for reisende i Tana-dalen. Trafikken foregikk på Tana-elva, på isvei om vinteren og med elvebåt om sommeren. Veien var under bygging, men ikke kjørbar. Ivar hadde en eventyrlig militær karriere, først deltok han i Vinterkrigen i Finland, så under 2. Verdenskrig med jordomseiling via Russland og India, for å komme til England, hvor han kom med i kompani Linge, og ble i England til krigens slutt. Da kom han til Norge som major, men etter hvert fikk han nok av militærlivet, og havnet altså som oppsitter på statens Fjellstue i fredelige Levajok. Etter et par år flyttet han til Kautokeino hvor han var engasjert ved Biddjovagge gruver, og i fjellstuedrift. I 1961 fikk han tilbudet om å kjøpe Levajok Fjellstue av staten, og slo til. Etter hvert utviklet han Levajok Fjellstue til et eldorado for laksefiskere fra hele verden. Den primitive Fjellstua med parafinlamper og etter hvert aggregatstrøm, huset engelske lorder, Nato-generaler og amerikanske millionærer, som alle var lidenskapelige laksefiskere. Etter hvert kom det både vei og strøm, og derved mulighet for flere aktiviteter.Molle Minneord om Ivar H. Hauge En høvding er gått bort. Ivar Hauge døde 6.mars 2006 nær 90 år gammel. Vi som kjente Ivar og fikk nyte godt av hans raushet og gjestfrihet, føler sorg og vemod ved hans bortgang. Ivar har hatt et spennende og innholdsrikt liv, især var det fascinerende å høre han fortelle om krigen, om reiser rundt om i verden og om tida ved Bidjovagge gruver. Det å formidle en god historie, det kunne han som ingen annen. Vi kom første gang til Levajok i 1973, og opplevde et unikt miljø i naturskjønne omgivelser. Her var det først og fremst laksefisket som sto sentralt, men etter Molles ankomst i 1972 ble det hester og hunder som trakk familiefolk til Fjellstua. Her var stor aktivitet hele sommeren med sommerleirer og rideleirer ved Levajoks elvebredd. Ungene fikk oppleve naturen og friluftslivet, de fikk ri, stå på vannbrett på Tana elva, padle, binde fluer, fluefisking, fjellturer til Rastigaissa og mye, mye mer. Ivar overvåket det hele, han koste seg når han så at barna hadde det bra, og ikke sjelden kom han ned til leirbålet om kveldene. I de senere årene er det rideleirer for både voksne og barn som er den viktigste aktiviteten på Levajok. Det er mange som har mye å takke Ivar for. Hans hjerte banket ekstra varmt for de som ikke hadde det så godt, de som hadde problemer av ulike slag og som trengte et fristed, Levajok. Her ble de vist tillit, fikk ta i et tak, bli sett og satt pris på og ikke minst bli innlemmet i Levajok-familien. Men Ivar krevde noe igjen, de måtte vise seg tilliten verdig. Og Levajok-familien var spesiell. År etter år kom mange av Ivars "gamle" venner tilbake, særlig sommerstid, alle tok i et tak med ulike gjøremål på og omkring Fjellstua. Her var få ansatte, vi jobbet for mat og hus. Dugnadsinnsatsen var stor, og Ivar var arbeidslederen. Ivar hadde en iderikdom av de sjeldne, han gikk aldri tom for ideer og stadig hadde han nye prosjekter på gang. Selv nå, når han nærmet seg de 90, hadde han nye ting i hodet. Ivars begravelse ble vakker og verdig. Levajok Fjellkirke var fullsatt, noen måtte stå i gangen og ute. Kirken var vakkert pyntet med nydelige blomster. Sangen om Rastigaissa, skrevet av Trygve Hoff, ble fremfert, Kjell Høiberget spilte på trompet og sønnen Jens Ivar Hauge og nevøen Rolf Kristensen holdt vakre taler. Ivar ble stedt til hvile på Levajok kirkegård i nærheten av kirka. Den hadde Ivar fått anlagt og vigslet noen år tidligere. Det var hans ønske å få hvile i Levajoks jord og med utsikt mot Rastigaissa og Tana elva, og det fikk han. Naturen tok også et vakkert og verdig farvel med høvdingen på Levajok. Solen varmet, himmelen var klar og blå. Ved solnedgang lå Rastigaissa innhyllet i et rosa skjær, og om kvelden var det fullmåne og stjerneklart. Takk Ivar for alle gode minner. Vi skal ikke gråte nå når du er borte, men være glad fordi du har levd. Karin og Oddbjørn Danielsen, Kirkenes --- Sitat fra boken Tana - den største elva skrevet av Thorbjørn Tufte og Ivar Hauge (Grøndhahl Dreyer ISBN 82-504-2148-5): ...Ivar Hauge, den fargerike verten på Levajok Fjellstue, også kalt Tanadalens Hemingway, har møtt mange interessante og spesielle mennesker siden han slo seg ned som fjellstueoppsitter i Tanadalen i 1961. I boka tar han for seg et variert utvalg av dem, og skildrer dem på sin særegne, lune måte. Det er menneskeskjebner som gjør inntrykk, og som hører med i en presentasjon av det mektige og storslåtte Tanavassdraget. |
|
Har du spørsmål eller kommentarer om denne hjemmesiden - send
e-post til
Fjellstua@levajok.no
|
